Jotunblod

(album: Frost - 1994)

Bunnløst svelg, Ginnungagap
Endeløst mørke fø Tiders Morgen
Kulderikets elleve elver frosne
Frosttåke brer seg vidt utover
Gufset fra Nivlhel I Nord
Fyller det mektige gap
Slikkende tunger av ild fen Sør
Kokende, boblende eiter

Alt liv har sitt opphav I en kilde av
Jotunblod
Ditt sinns eget onde indre;
Jotunblod

Strommer fra Hvergelmes Kilde
Forenes med kvalmende eiterdråper
Den Første, alle slekters Far
Skart av de To Elementar
Med seg selv han avlet
Vine stolte fedre
Vir Urkrafts dype rotter
Med energi fra feets fire elver

En kniv gjennom mørket
Et skingrende skrik
Et blekt ansikt fråder
Han vandrer stolt over Ymer's knokler

Alt liv har sitt opphav I en kilde av
Jotunblod
Ditt sinns eget onde indre;
Jotunblod

Oni en søker all Midgards viten
Om den kloke Volve svinger sin stav
En unagår ei sitt opphav
Urkraftens kaos, Jotunblod

[English translation:]

Bottomless abyss, ginnungagap
Darkness without end before the morning of time
The cold empire's eleven rivers frozen
Frost mist spreads itself wide out
The gust from Nivlhel in the north fills the mighty gap
Licking tongues of fire from the south
Boiling, bubbling venom

All life has its origin in a source of
Jotunblood
Your mind's own evil inner:
Jotunblood

Screams from Hvergelmes source
United with nauseating drops of venom
The first, the father of all families
Created by the two elements
With himself he breeded
Our proud ancestors
Our primitive force's deep roots
With energy from the cattle's four rivers

A knife through the dark
A shrill scream
A pale face foams
He wanders proudly over Ymer's bones

All life has it's origin in a source of
Jotunblood
Your mind's own evil inner:
Jotunblood

If one seeks all Midgard's knowledge
If the wise woman swings her staff
One can not avoid one's origin
The chaos of the primitive force:
Jotunblood