Your native language

عربي

Arabic

عربي

简体中文

Chinese

简体中文

Nederlands

Dutch

Nederlands

Français

French

Français

Deutsch

German

Deutsch

Italiano

Italian

Italiano

日本語

Japanese

日本語

한국인

Korean

한국인

Polski

Polish

Polski

Português

Portuguese

Português

Română

Romanian

Română

Español

Spanish

Español

Türk

Turkish

Türk

Українська

Ukrainian

Українська
User Avatar

Звук


Інтерфейс


Рівень складності


Акцент



мова інтерфейсу

uk

Lyrkit YouTube Lyrkit Instagram Lyrkit Facebook
1
зареєструватись / увійти
Lyrkit

донат

5$

Lyrkit

донат

10$

Lyrkit

донат

20$

Lyrkit

Та/Або підтримай мене в соц. мережах:


Lyrkit YouTube Lyrkit Instagram Lyrkit Facebook
Dimmu Borgir

Sorgens Kammer - Del II (from "Stormblåst MMV (2005)" album)

 

Sorgens Kammer - Del II (from "Stormblåst MMV (2005)" album)

(альбом: Stormblåst - 1996)


Minnenes ekko stiller timen
Kneblet i tungsinnets lenker faller jeg ifra
Ikke lenger vil jeg være boltet fast i vemodighetens anker
Men endelig lengselens slukket Etter å dra

Drakk jeg for meget av livshåpets krus
Tok jeg gledens forfengelighet for gitt
For min strid mot tomhetens smerte Denne dødsangstens rus
Er det eneste ene igjen Som er mitt

I min ensomhet vet jeg likevel
At jeg ikke har noen andre å takke enn meg selv
Derfor er jeg rolig når
Repet strammer rundt min nakke

Stumme viner kan ei gi trøst
Menigmann i gravkorets forsamling vil aldri fatte
Det landet av fortapelse
Jeg egenhendig skapte

Denne intense dragning mot dødens portaler
(Har jeg som) En vandrende studie i gråtkvalt messe-noir
Behersket siden tidens morgen
Men noe jeg aldri lot slippe taket Var sorgen

[English translation:]

[Chambers Of Sorrow Part II]

The echoes of silence sets the hour
Gagged in the chains of "depression", I fall away
No more I will be bolted fast in the anchor of "melancholy"
But finally get my longing "fulfilled" for leaving

Did I drink too much from the goblet of "lifehope"?
Did I take the vanity of joy for granted?
For my battle against the pain of emptiness this intoxication of the angst of death
Is all that is left... that is mine

In my loneliness I still know
That I have none to thank but myself
This is why I remain calm
As the rope is tightening around my neck

Silent witnesses can not give comfort
The ordinary man in the assembly of the "gravechoir"
Tha land of perdition
I created by my own hands

This intense attraction to the portals of death
(I have as) A wandering study of tearful black mass
Controlled since the dawning of time
But something I never would let go.. was the sorrow

готово

Ти додав собі всі незнайомі слова із цієї пісні?